Heeest!

Så har ferden gått videre. Fra Shimla nord i India, ti timer
på buss til Dharamsala.



Sebastian og en ku.

Dharamsala. Denne byen som ser ut som Tibet. Den lukter Tibet, den høres Tibetisk ut. Vi er for tiden innlosjert på "hotell Tibet" og inntok i går tibetanske spesialiteter på tibet-hotellets resturant "resturant Tibet". Likevel er vi i India.

Sandra skriver sak om fenomenet "Free tibet". Angivelig er denne byens klientell en gjeng tibetiske folk som ikke vil bo i det virkelige Tibet. Dette er fordi Kina ikke er så snille mot de.

Nå har de kommet til India, og bak enhver bod som selger sølv, munkekapper og alkohol, "the tibetian way" skjuler deg seg et folkeopprør som er for en væpna rev'ulusjon for å fri Tibet fra Kina.

Dette er jo spenning i kvardagen, som den nynorske delen av reisefølget ville sagt. Det som er minst like spennende, synes jeg, er at Runa også har lovet meg at vi skal ri på hest i morgen. i syv timer.

Dette blir antageligvis høydepunktet med hele India turen, dette halvåret, kanskje selve livet mitt. Alle år som medlem i Ponny, wendy og pennyklubben skal endelig få uttelling. Jeg vil egentlig dedisere resten av bloggen min til kommende referat av turen. Profiler på de ulike hestene. Mine rideferdigheter sett i sammenligning med de andres og lignende fakta. Hest er best!