Good-bai Moom-bai

Da mitt forrige innlegg begravet myten om mitt koloniale-jeg, har jeg på ny klekket ut en genial metode for å forbedre min såkalte blogging. Jeg ser og opplever mye, henter ut elementer og gjengir etter eget hode. Onde tunger vil ha det til at dette blir "en smule subjektivt".

Jeg vil gjengi noen av mine dager i to ledd. De går som følger:

1. Den objektive sannhet.

2. Det subjektive(les: mitt) syn på saken.


0400. Vekkerklokken ringer. Vi står opp. Taxi går halv 5. Fly skal gå klokken 06.45.

Indian time, fly går klokken 0745.

Objektivt.

Mitt reisefølge, som nå består av Runa, Seb og Sandra forteller meg at vi skal nord i India.
Nærmere bestemt Shimla. Lonley planet beskriver det som et sted med klar luft og mye fjell.
Fjelltoppene kan man se fra vinduet i det lille flyet som tar oss med dit. Fjellene er nokså høye.

Subjektivt.
Seb og Sandra har gnålt om hvor mye de gleder seg til trær, "Imba luft", gjøre yoga på en fjelltopp, eller lignende sære aktiviteter. Jeg har derfor hatt mine mistanker til et kommende sound-of-music-fail scenario, der jeg bare blir en uskyldig brikke i et spill. Men jeg har senket skuldrene litt når jeg kommer på at Runa er med og. Hun lar seg ikke vippe av pinnen. Hun kan jeg ha tiltro til.

Det hele begynner meget dårlig når vi er en halvtime unna Shimla flyplass. Seb og Sandra har kapret hver sin vindusplass og skriker av glede hver gang de skimter en fjelltopp. Runa setter seg vedsidenav Seb for å få bedre sikt og blir med på moroa. Jeg er alene.


BILTUR

Objektivt.

Det tar rundt tre kvarter å kjøre fra flyplassen til hotellet. Veiene er ikke kvalifisert til å møte Norske standarer for distriktsvei. Det er sol.

Subjektivt.

Jeg setter meg bakerst i jeepen. Grusomme svinger. Det er fint her i Shimla. Blå himmel og greier. Jeg skal til å si det "fint her ass", men kommer aldri så langt.


-Jeg eeeeeeeeeeeeelsker dette! -sandra
-Åh, sjekk det treet der a! Shitt jeg har savnet natur. Jeg må ut å "tracke".. NÅ! -seb
-Sikkert fint å jogge her da. Bakker og greier! -Runa

Jeg merker at jeg blir kvalm. Om det er denne grusomme entusiasmen eller svingene vites ikke. Jeg setter meg i bagasjerommet.

-Og kjenn på luften! Herrrlig! -sandra
-Så utrolig digg og kaldt det er her! -Seb
-Fin utsikt! -Runa

OM A FINNE "HOTELLET"

Objektivt.

Vi skal bo på et ymca hotell. Dette står for young christian mens accosiation, Jeepen kan ikke kjøre lenger, vi må gå fra gitt stoppested. Min samlede bagasje veier 17 kg. Det er oppoverbakke til hotellet.

vandrende hoystakk.
subjektivt.

Den ellers så hyggelige jeep-sjåføren drar en grusom manøver, og hevder han ikke kan kjøre lenger. "ingen biler kan det". Dette er naturligvis blank løgn, da jeg skimter trafikkerte veier oppover i noe som kan ligne på utbygde slalombakker. Jeg nekter å gå ut, men får kjeft av mitt sound-of music følge, som nå har begynt å rykke i fjell-klatrer føttene. Seb tilbyr seg å bære den lille sekken min hvis jeg sier "kvinnen er det svake kjønn, fem ganger". Jeg avslår, og bærer min tunge bør med relativt hevet hode.

Så kommer redningen. Eller den potensielle redningen. Inderne har rigget opp et monster av en heis, slik at vi skal slippe å dø av ryggknekk. Men. Sandra får plutselig heis-skrekk. Dette medfører at hun og seb skal gå distansen. Jeg må bære min og de andres bagasje inn i heis. Ut av heis. bytte heis. og ut av heis. Det hele slår meg som en ubehagelig og tung opplevelse.

KONKLUSJON

objektivt.

Vi er fremme. Det er rundt 20 grader på dagen. under 10 om natten. Shimla kan lokke med mange aper. De stjeler hvis de får sjangsen. Byen høster derfor stor profitt på å leie ut "beating sticks". Som navnet lyder, kan man denge til de stakkars krekene hvis de kommer for nærme.

Subjektivt.

Etter at "the hills are alive with the sound of music" nå har blitt sunget på repeat, begynner entusiasmen å dale. Vi var på et apetempel i går, der var både tempel og aper. Dette er stort sett den eneste aktiviteten man kan gjøre. Bortsett fra å shoppe. Det koster faktisk ikke så mye å være kar her i Shimla. Jeg flekset til og gikk til innkjøp av en wannabe blackberry nokia, type e63. Den gir meg glede i mørke stunder, når jeg savner en varm dusj, trådløst internett, en myk seng eller dyne.