I skrivende stund har jeg fire ting på hjertet. Av naturlige årsaker kan jeg faktisk ikke blogge om alt som er artig eller interessant her nede. Altså har jeg brukt den mye omtalte "AVIS" utvelgelsesmetoden for å finne ut hva som passer mine kriterier.
A-aktuell
V-Vesentlig
I-Identifiserende
S-sensasjonell
1. Myggnettingen.
Myggnettingen eller "driden", som maiken kaller den, er en rimelig genial oppfinnelse. Men å henge opp vidunderet er langt over middels stress. Jeg deler nå rom med Maiken. Hun er info-chick. Mer om det senere. Uansett, vi brukte rundt 40 min, sykt mye energi og en halv plasterteip på å henge opp "dridene". Maiken er forresten fra Sandnes, så jeg skjønner ikke mye av hva hun sier. Men nikker og sier m-m. Når språkbarrierer og andre hindre så er overkommet, og vi ønsker hverandre god natt, så skjer det.
Myggnettingen eller "driden", som maiken kaller den, er en rimelig genial oppfinnelse. Men å henge opp vidunderet er langt over middels stress. Jeg deler nå rom med Maiken. Hun er info-chick. Mer om det senere. Uansett, vi brukte rundt 40 min, sykt mye energi og en halv plasterteip på å henge opp "dridene". Maiken er forresten fra Sandnes, så jeg skjønner ikke mye av hva hun sier. Men nikker og sier m-m. Når språkbarrierer og andre hindre så er overkommet, og vi ønsker hverandre god natt, så skjer det.
Myggnettingen faller ned. Just like that. Plasterteipen holdt ikke. Vi stavrer oss opp, og inkaller til gruppedynamikk. Maiken, drid 1, meg og drid 2. Vi kaster ball, drikker kaffe, og blir til slutt enige. Jeg og Maiken fester myggnetting 1 og 2 til en stang med det som er igjen av teipen. Deretter legger vi denne stangen på en bokhylle. Denne er rimelig nærme min seng. Langt unna Maikens. Vi legger noen bøker oppå for å minske vinduderets lealøshet-faktor.
Dette failer nesten umiddelbart for Maiken sin del, da hennes ubrukelige netting kollapser. Selv lukker jeg fornøyd øynene. Og sovner. Alle som har lest Arnulf Øverland vil nå forstå hva "du må ikkje sove" handler om. Jeg snur meg naturligvis i søvne. Mennesker gjør det. Jeg er kun et menneske. Myggnettingen ser sitt snitt til å svikte meg grusomt. Den faller som et stusselig korthus i nordavind. Med seg tar den min nokså tunge "India" av Færøvik. Enda verre er at oppå dette makkverket, ligger en piratkopi av den indiske-mafia boken til maiken. Den er tung. Begge to treffer meg selvfølgelig i hodet. Jeg våkner. u-Aktuelt.
2. Internett.
Jeg er skikkelig glad for at jeg tok med meg laptop. Den veier jo tross alt bare 13 kg. Også er det så fint at det er trådløst nettverk, slik at jeg når som helst kan surfe i cyberspaces turkise bølger. Not. Internett er totalt mongo. Ikke bare det trådløse, men også på alle nettcafeer. Eller den éne jeg vet om. Internett identitet visner vesentlig.
3. Bussen.
Nå har vi tatt bussen frem og tilbake til Manipal. Må det bli den siste gang. Riv ruskende gale fartspøbler utstyrt med ett ratt og en tut'er. Dette er bussjåførens skjold og sverd. Med dette skal han overvinne trafikken. På sitt skjold balanserer han våre ynklige, uskyldige liv, og med sitt sverd, som er hornet, tar han oss fra a til b på en særdeles ubehagelig måte. I tillegg er alle setene trukket med sky og laminert med plast. Tar man én dæsh svett inder og tilsetter denne på høyre flanke er man garantert en svett marinade av forferdelig fail. Veiene er naturligvis udugelige, eller u-gudelige som jeg selv ville sagt det. Følelsen av å befinne seg i en tørketrommel med gratinerte poteter og marinert masala blir overveldende. Sensasjon.
2. Internett.
Jeg er skikkelig glad for at jeg tok med meg laptop. Den veier jo tross alt bare 13 kg. Også er det så fint at det er trådløst nettverk, slik at jeg når som helst kan surfe i cyberspaces turkise bølger. Not. Internett er totalt mongo. Ikke bare det trådløse, men også på alle nettcafeer. Eller den éne jeg vet om. Internett identitet visner vesentlig.
3. Bussen.
Nå har vi tatt bussen frem og tilbake til Manipal. Må det bli den siste gang. Riv ruskende gale fartspøbler utstyrt med ett ratt og en tut'er. Dette er bussjåførens skjold og sverd. Med dette skal han overvinne trafikken. På sitt skjold balanserer han våre ynklige, uskyldige liv, og med sitt sverd, som er hornet, tar han oss fra a til b på en særdeles ubehagelig måte. I tillegg er alle setene trukket med sky og laminert med plast. Tar man én dæsh svett inder og tilsetter denne på høyre flanke er man garantert en svett marinade av forferdelig fail. Veiene er naturligvis udugelige, eller u-gudelige som jeg selv ville sagt det. Følelsen av å befinne seg i en tørketrommel med gratinerte poteter og marinert masala blir overveldende. Sensasjon.
I morgen er det Devali- lysfestivalen. Maiken mistet et par, tre snes peanøtter i sengen sin. Hun spiste de fornøyd mens hun nynnet på aktuell Dire-straits sang jeg spilte på min lap-top. Deretter begynner hun å tromme fingrene fornøyd på kneet og utbryter:
"Gode gamla Bruce Springsteen jo, eey!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar