“I den grad du har lov til å si nei, i samme grad har markedet lov til å prøve seg”
-rektor markedshøyskolen, Trond Blindheim.
Fra det sekund jeg satte min fot utenfor internasjonalt luftrom og inn i Indias eksosbefengte og støvete gater har markedet prøvd seg langt over min evne til å si nei. Det er ikke det at glorete buddha-statuer på 6 kg, “good earclening, mam??”, eller løsskjegg egentlig virker særlig fristende, for slike materielle goder har jeg egentlig aldri savnet nevneverdig i hverdagen.
-rektor markedshøyskolen, Trond Blindheim.
Fra det sekund jeg satte min fot utenfor internasjonalt luftrom og inn i Indias eksosbefengte og støvete gater har markedet prøvd seg langt over min evne til å si nei. Det er ikke det at glorete buddha-statuer på 6 kg, “good earclening, mam??”, eller løsskjegg egentlig virker særlig fristende, for slike materielle goder har jeg egentlig aldri savnet nevneverdig i hverdagen.
Det er det at man ikke er i posisjon til å si nei.
Et eksempel eller to fra den syke syke røyndommen som møtte oss utenfor Taj Mahal. Lokal Inder har sett seg ut den bleke gjengen som kommer vraltende fortsatt blide og fornøyde etter 5 timer i buss, kun avbrutt av et herrens måltid på “touristIN”. Her skal markedskreftene komme til sin rett, her skal lokal inder gjøre en kjempedeal, og for all del, vi skal gjøre en kjempedeal og. Inderen er nemmelig en lykkelig innehaver av en lærpisk.
-Look, mam, good whip for you, sier han med trykk på “good”. Dette er ekte saker.
-eeh.. No tanks, i dont need it. Jeg ser brydd i bakken og prøver å gå forbi.
Lokal inder analyserer situasjonen, og inser at kommende handlingsforløp trenger mer selging! Etterspørsel er irrelevant hvis tilbudet er godt nok.
-Multipal choice mam, sier inderen ivrig mens han demonstrerer. Etter et kraftig pisk i løse luften knyter han en løkke på lærpisken sin, slik at den nå tar form som en galge-løkke. Etterspørsel må i utgangspunktet nå tilhøre en sadomachinist og/eller suicidal person med forkjærlighet for “good quality” og lær. Men again, ikke hvis tilbudet er godt nok. Hvis tilbudet er godt nok kan det tilhøre en akk så snill og blond jente fra det kalde nord, med hue fullt av tanker og et hjerte som banker for ting som hun tror på, med lomma full av spenn, på jakt etter en venn.
-Good price for you, mam, 700 rupies!
-No! , litt mer bjeffete og bestemt nå. “I dont need it!”
-Ok! How m u c h you want to give mam? The table has turned. Nå skal plutselig tilbudet tilpasses etterspørsel. Markedskreftene er i sving. Heldigvis hadde jeg ikke noe særlig med grunker, og sterk nok ryggrad til å si nei denne gangen. Men det er meget vanskelig. Som da mathias ble tilbudt en utskåret elefant på størrelse med en liten okse i dag. Selger starter friskt og er meget overtalende, og sier flotte og fristende ting om den utskårede elefant. Mathias skyller på at:
“i dont have room in my backpack”.
Et eksempel eller to fra den syke syke røyndommen som møtte oss utenfor Taj Mahal. Lokal Inder har sett seg ut den bleke gjengen som kommer vraltende fortsatt blide og fornøyde etter 5 timer i buss, kun avbrutt av et herrens måltid på “touristIN”. Her skal markedskreftene komme til sin rett, her skal lokal inder gjøre en kjempedeal, og for all del, vi skal gjøre en kjempedeal og. Inderen er nemmelig en lykkelig innehaver av en lærpisk.
-Look, mam, good whip for you, sier han med trykk på “good”. Dette er ekte saker.
-eeh.. No tanks, i dont need it. Jeg ser brydd i bakken og prøver å gå forbi.
Lokal inder analyserer situasjonen, og inser at kommende handlingsforløp trenger mer selging! Etterspørsel er irrelevant hvis tilbudet er godt nok.
-Multipal choice mam, sier inderen ivrig mens han demonstrerer. Etter et kraftig pisk i løse luften knyter han en løkke på lærpisken sin, slik at den nå tar form som en galge-løkke. Etterspørsel må i utgangspunktet nå tilhøre en sadomachinist og/eller suicidal person med forkjærlighet for “good quality” og lær. Men again, ikke hvis tilbudet er godt nok. Hvis tilbudet er godt nok kan det tilhøre en akk så snill og blond jente fra det kalde nord, med hue fullt av tanker og et hjerte som banker for ting som hun tror på, med lomma full av spenn, på jakt etter en venn.
-Good price for you, mam, 700 rupies!
-No! , litt mer bjeffete og bestemt nå. “I dont need it!”
-Ok! How m u c h you want to give mam? The table has turned. Nå skal plutselig tilbudet tilpasses etterspørsel. Markedskreftene er i sving. Heldigvis hadde jeg ikke noe særlig med grunker, og sterk nok ryggrad til å si nei denne gangen. Men det er meget vanskelig. Som da mathias ble tilbudt en utskåret elefant på størrelse med en liten okse i dag. Selger starter friskt og er meget overtalende, og sier flotte og fristende ting om den utskårede elefant. Mathias skyller på at:
“i dont have room in my backpack”.
Selger godtar at han sier det, erkjenner at motargumentet eksisterer, men kan knuse denne påstanden med at:
“It’s carved from one piece of wood, sir”. hvorpå han klapper elefanten kjærlig på den lange og flotte snabelen. Et enestående tilbudet. Dagen reddes ved å love at Mathias skal tenke på saken og at
“we will come back later”
“It’s carved from one piece of wood, sir”. hvorpå han klapper elefanten kjærlig på den lange og flotte snabelen. Et enestående tilbudet. Dagen reddes ved å love at Mathias skal tenke på saken og at
“we will come back later”
Kjære Silje - du verden - lærpisker og taj majal, hva du opplever! I dag sto det også en stor artikkel i Aftenposten om at vanlige indere før fant seg i de enorme klasseforskjellene og så opp til de rike, men så smått begynner de nå å stille spørsmålstegn ved at noen skal være så veldig mye rikere enn andre. Interessant?
SvarSlett